Leve & Elske

Ja, det gjør faktisk det!
Og jeg sitter her! Brrrr....

De nye varene til butikken ble lagt ut i går (www.ellevill.com) og det gikk som varmt hvetebrød gitt. Grønn Tri er allerede utsolgt! Skal bestille flere, men er midt i en fase hvor jeg holder på å skifte produksjonssted og fabrikk. Det betyr at jeg ikke vet hvem som kommer til å stå bak produksjonen av Ellevill sjal i fremtiden. Grunnen til dette er rett og slett at kvalliteten ikk svarer til forventningene og det må gjøres noe med. Det kan bli en krevende prosess ettersom det har tatt meg ca 2 år å få på plas alle detaljene rundt produktene og nå må jeg starte prosessen på nytt.

Siden sist har kvalmen roet seg betraktelig og det føles himmelsk! Livet som konstant kvalm er intenst og fryktelig og man setter så utrolig stor pris på å slippe dette når man har gått kvalm så lenge. Første dag uten kvalme var faktisk fredag. Hele helgen gikk faktisk overraskende kvalmefritt... Det passet forsåvidt veldig bra ettersom vi var på hyttetur på Hafjell. Lurer på om det hadde noe med høyden å gjøre for jeg ble straks kvalm da vi kom hjem igjen søndag! Merkelig...



En strålende nyhet var jo da Henriette kom å fortalte at de også var blitt gravide og at hun sannsylnilgvis har termin 2-4 uker etter meg! Grattis Henry!

Ja, nå skal ikke denne bloggen bare bli offer for klaging og syting, men et sted må det da sies...

Noen mener at det å få tredjemann er lettere, både ved at man får et lettere svangerskap og fødsel.
Nå har ikke jeg kommet til fødselen ennå, men svangerskapet så langt skal sies å være det tøffeste til nå.
Kvalme må kunne sies å være det aller aller verste å ha over lengre tid både for psyken og fysisk.

Å være sengeliggende med denne ulmingen i kroppen 24 timer i døgnet er en tøff opplevelse dag etter dag.
Det verste er nesten at det ikke hjelper å kaste opp heller...man er like kvalm rett etterpå.
Jeg har nesten ikke fått i meg verken vått eller tørt på ca en uke, bare styrtet frem og tilbake på do. På det aller verste en gang i timen. Nå er det kun siste uken av de 3 jeg har vært kvalm, hvor jeg har kastet opp.
På toppen av det hele har hele familien hatt omgangssyke med oppkast og dårlig mage! Jeg vet forressten ikke om jeg egentlig har hatt det ettersom jeg kaster opp uansett. Men luktene og lydene rundt dette har heller ikke hjulpet kvalmen min noe saærlig!!!

Svangerskapskvalme er et problem som mange gravide opplever, men som det faktisk ikke finnes gode dokumenterte behandlingsformer mot. Det vil jo si at det rett og slett bare er å holde ut. Det er INGEN god trøst når det står på som verst. Det finnes så mange halvgode kjerringråd angående dette temaet, men etter 3 svangerskap har jeg vel konkludert med det samme som ekspertene; Det finnes ingen kur! Og ikke vet man hvor lenge det varer heller...

Så frykter man jo det aller verste når det gjelder kvalme i svangerskapet...
Hyperemesis gravidarum, som er ekstrem svangerskapskvalme som fører til at kvinner kaster opp og brekker seg mange ganger om dagen. Kroppen fordøyer i dårlig grad verken fast eller flytende føde, noe som resultaterer i at disse kvinnene blir uttørket og må på sykehus for å få behandling. Tilstanden varer som regel utover den vanlige "3-måneders kvalmen". Hyperemesis gravidarum begynner gjerne mellom 4. og 10. svangerskapsuke og selv om den ofte gir seg etter 20. uke, er det også vanlig at den varer ut hele svangerskapet, dog ikke like intenst som i begynnelsen.

Jaha?... Da må jeg bare si at jeg håper jeg ikke har denne tilstanden!!!

Ha en riktig god dag!

For de som følger med her inne, kommer nok dette kanskje som et lite sjokk...
Det er et faktum, jeg skal bli trebarns mamma! What? Ja, helt sant!
Det har faktisk ikke gått opp for meg helt ennå, men etter 3 tester så kan jeg jo ikke tro annet.
Jeg testet positivt 3. januar og er ca. da 6-7 uker på vei.
Kvalmen er definitivt ikke å ta feil av! Gårsdagen ble tilbragt i fosterstilling på badegulvet. Det er bare å holde seg fast. De to andre gangene har ikke kvalmen meldt seg før etter uke 8, så dette kan jo bli spennende...

Kjenner at hormonene er stigende. Rart det der egentlig! Man er veldig klar over at hormonene kommer og hva de gjør, men likevel klarer man å la de velte innover en som en bølge...man lar de påvirke en, så man bare blir litt mer nærtagen, litt mer irritert og litt mer sårbar...enda man VET at det bare er hormoner og ingenting annet. Det føles ganske håpløst å la tårene trille i strie strømmer (selv om jeg har dette tilgode denne gangen foreløpig), uten engang å vite hva du faktisk griner for. Da er det enkelt å være mann og prøve å trøste, når man får til svar at det er Alt...eller Ingenting...eller Jeg vet ikke....buhuuuu....snufs.
Og det er jo faktisk akkurat slik det føles også, det er faktisk ALT og INGENTING.

Har litt blandede følelser, selv om det var planlagt. Gruer meg fryktelig til endte ni måneder, mer trenger jeg ikke si etter å ha gjort dette 2 ganger før...
Er selvfølgelig lykkelig for at jeg får muligheten til å oppleve dette en gang til, men det er dette med fødselen som er aberet.

Fant disse bildene som er tatt sommeren 1977 og 1978 av min søster og meg. Morfar, mormor og mamma er også med på noen. Morsomt å se tilbake på slike bilder, som man faktisk ikke husker noe av. Jeg er det lille knøttet og min søster er 4 år eldre.

Da er den nye trappen på plass. Nå gjenstår det å liste rundt, male den hvit og lage lounge (lav kosekrok) i denne kroken så er det ferdig.
Vi måtte altså fjerne hele platået under den gamle trappen som vi ikke skjønte hvorfor i det hele tatt var bygget. Under der skjulte det seg ikke så veldig mye egentlig, kun en sponplate også rett ut i hagen. Ikke så mye som en avis som isolasjon engang. Ikke rart det er gulvkaldt her i huset!



Badet er også så godt som ferdig. Vi trenger å sette inn dusjdørene, male siste strøk på listene rundt vindeuet og gjøre det litt "hyggelig" her inne...



Fredag kom sengen vår også, jippi!! Den er ennå ikke prøveligget ettersom Christoffer har vært sykk hele uken og jeg har ligget nede på hans rom. Er ikke helt begeistret for å ligge oppe alene heller og med mannen på HV øvelse så sniker jeg meg heller inn i sengene til barna. Men den ser deilig ut og soverommet ble kjempe fint!
Neste uke skal jeg lete videre i jakten på nattbord...som ikke er så lett har jeg funnet ut. Jeg vil nemlig ha et som er rundt...Bare å tipse...



Noe uklare bilder da de er tatt med mobilkamera.

Det er noe man trenger inni mellom altså.
Merker med meg selv at når jeg har det travelt , så er jeg utrolig dårlig på det å bryte av det jeg holder på med for å ta en liten pust i bakken. Når man i tillegg har hjemme kontor, så blir det sjelden vått eller tørt på meg. Glemmer det rett og slett. Men nå har jeg faktisk tatt meg en pause fra pakking og oppakking og stabling og bæring.
Fikk 6 paller med varer i dag og dette skal merkes, sorteres, pakkes ut og legges på plass... Det tar sin tid, når man bare er en person.

Nå lager mannen taco, jeg har fått et glass vin og lurer på om jeg skal ta igjen alle de pausene jeg har forsømt meg selv de siste månedene, og bare slappe av resten av kvelden...?

Ja, fremdeles holder vi på...
Det går i det minste fremover!
3 dager har jeg stått med hode vendt oppover og ryggen i pissevinkel... Tak og vegg med panel er ikke helsevennlig maleunderlag... I tillegg er det såpass høyt under taket at jeg må stå på øverste trinn på stigen. Ikke spesilet morro når man mister balansen og vakler 10-20 ganger om dagen...

Nå er i hvert fall soverommet så godt som ferdigmalt (mangler maling helt oppe, oppe, oppe, men der rekker jeg ikke opp heller).






Badet er snart klart også. Venter bare på at mureren skal komme(når det passer ham) og flise inn dokassen på veggen slik at rørleggeren kan sette opp doen og koble til vann og blandebatterier. Real nice!!

På tirsdag blir trappen revet og nytt underlag (flliser) lagt før den nye trappen kommer fredag. Det betyr 3 dager uten adgang til 2. etasje...sukk!

Fredag kommer også den nye DUX kontinentalsengen vi har bestilt også. Vi har bestilt grått trekk på hodegavlen og trekket rundt sengen er ikke som på bildet. Gleder meg som en unge...




Når alt dette er på plass, er det kun innbygging av trapp og lounge nede ved trappen som gjenstår før vi er helt ferdig. DET gleder jeg meg til!

Har forresten ommøblert stuen også...







Jadda!

Her er mine to små skumle krabater på vei ut for å skemme naboene til å gi fra seg gotteri.
Dette ser ut til å være en tradisjon som er kommet for å bli...vet ikke helt hva jeg synes om det, men ungene synes i hvert fall at dette er gøy! Pappa'n gikk runden med dem og gotteri ble det...i massevis!

Yngstemann sitt rom begynner nå å bli ferdig. Alt av listing og siste finish med møblering osv. mangler. Her kan man se hvordan det vil se ut ...
Det skal også henge et telt fra taket og nedover sengen...grønt som skogen... Det kommer i løpet av kvelden og nye bilder blir lagt ut...



Før:

Disse har farfar laget til ungene og du kan tro at dette er stas. De tennes når det er mørkt og begge guttene fryder seg...
Neste år må vi ta det litt nærmere Halloween slik at ikke "tennene" begynner å råtne før selve dagen...
Slik ser de skumle fyrene ut...
MOAAAAHAAAAAA!